Moglege helse- og samfunnskonsekvensar av koronakrisa

Med utgangspunkt i folkehelseundersøkingane ser vi i Vestlandsanalyse 2-20 på moglege konsekvensar for helse og samfunn som følgje av covid-19.

Vestlandsanalyse 2-20 framside.png

[Versjon 2.1 - 14.05.2020]

Utviklinga knytt til koronautbrotet går raskt og blir grundig overvaka i heile verda. Både nasjonalt, regionalt og lokalt blir det jobba intenst med å få oversikt, kontroll og kunnskap om situasjonen. Kunnskap blir til undervegs, men biletet forandrar seg raskt.

I 2018 og 2019 gjennomførte fylkeskommunane i samarbeid med Folkehelseinstituttet to store befolkningsundersøkingar i Hordaland og Sogn og Fjordane. I undersøkingane vart det stilt spørsmål om trivsel, levevanar og eigenopplevd helse. Vi har kikka nærmare på om undersøkingane kan gi svar på spørsmål knytt til krisa vi no står i (last ned delrapportane anna stad på sida).

Undersøkingane fortel oss litt om korleis folk i Vestland har det i ein normalsituasjon. Dette har kasta lys på fleire forhold det kan vere relevant å vere merksam på når vi set i verk tiltak. Undersøkingane gir oss informasjon om utsette grupper, både når det gjeld fare for alvorleg sjukdom, og når det kjem til å gi eit bilete av situasjonen til delane av befolkninga som blir hardast råka av nedstenginga av samfunnet.

Covid-19 råkar ulikt

Folkehelseinstituttet har identifisert nokre grupper som meir sårbare for eit alvorleg sjukdomsforløp, enn andre. Desse er personar med overvekt eller fedme, vaksne med underliggande kronisk sjukdom som hjarte- og karsjukdom, diabetes og høgt blodtrykk, samt alle over 65 år. Risiko for alvorleg sjukdom aukar med stigande alder og fleire risikofaktorar.

Allereie her gjer covid-19-utbrotet dei sosiale ulikskapane i helse synlege. Med unntak av alder, som ein sjølvsagt ikkje kan påverke, er dei andre risikofaktorane knytt til livsstil og moglege å forebygge. Det er godt dokumentert at førekomsten av livsstilrelaterte sjukdommar er ulikt fordelt: jo lågare utdanning og/eller inntekt, dess høgare førekomst av livsstilssjukdommar.  

Ulik risiko for sjukdom i Vestland

I rapporten har vi sett nærmare på om folkehelseundersøkingane kan gi oss svar om risikogrupper og samfunnskonsekvensar i Vestland. Vi ser at fordelinga av risikofaktorar ikkje er likt fordelt i befolkninga. Denne informasjonen seier ikkje noko om nettopp dei som blir råka av covid-19, men vi ser klåre trendar knytt til sårbare grupper.

Resultat frå denne rapporten er i tråd med den generelle kunnskapen om fordeling av helse: det er sosial ulikskap i helse. Dette ser vi både på kven som er mest utsett for alvorleg sjukdom og kven som blir hardast råka av dei samfunnsmessige konsekvensane av pandemien. Nokre av oss vil oppleve situasjonen som tyngre enn andre, og mykje kan tyde på at mange av desse også vil vere hardast råka av krisa – både helsemessig, økonomisk og sosialt.

I rapporten er det også supplert med data frå ulike andre kjelder, mellom anna Folkehelseinstituttet sine folkehelseprofilar, slik dei er framstilt i vår kartløysing Folkehelsebarometer for kommunane.

Om rapporten

Det meste av figurar i denne rapporten er henta frå folkehelseundersøkingane i Hordaland (2018) og Sogn og Fjordane (2019). Desse var spørreundersøkingar som gjekk ut til store deler av befolkninga og som er vurdert til å gi representative svar for fylket på dei fleste spørsmåla. For regionane er svara til dels representative, men her må vi vere meir varsamme med kryssing av ulike variablar. Dei to undersøkingane var heilt like, noko som gir moglegheit for å slå saman svara og få informasjon om fylket Vestland. Undersøkingane bestod av 34 spørsmål, nokre med underspørsmål, og dekte tema som trivsel, levevanar og eigenopplevd helse. Etter gjennomføring gav Folkehelseinstituttet (FHI) ein rapport frå kvar undersøking. I denne rapporten er det henta ut fleire figurar frå desse rapportane. Omtalen av resultata er også henta frå FHI sine rapportar, med litt tilpassing gjennom at to tekstar har blitt til ein.

Om representativitet og skeivskap i folkehelseundersøkinga

Hordalandsundersøkinga hadde ein svarprosent på 41,2%, i Sogn og Fjordane var svarprosenten på 45,4%. Samanlikna med andre spørreundersøkingar er svarprosenten relativt god for begge undersøkingane. Men det er likevel godt under halvparten av utvala som har svara, og resultata må derfor tolkast med dette i minne. Særskilt for enkelte grupper må det takast atterhald om kor representative svara er overfor befolkninga i fylka. Det er større usikkerheit knytt til svara blant dei eldre. Svarprosenten mellom kommunar varierer. Særskilt menn under 35 år er svakare representert i begge undersøkingane; berre 25% av desse deltok i undersøkinga. Det er derfor grunn til å understreke usikkerheit knytt til funna som blir presentert her for unge menn samanlikna med korleis biletet faktisk er i denne delen av befolkninga som heilskap. Dersom det var nokså tilfeldig kven som bestemte seg for å svare på undersøkinga, treng ikkje låg deltaking ha så store konsekvensar. Men dersom det er ein sterk samanheng mellom det å delta og det vi spør om, er det straks verre. Det er difor lagt mest vekt på samanhengar som er sterke og som inngår i konsistente mønster. Der vi ser einskildgrupper som skil seg sterkt frå andre grupper i materialet, skal vi vere varsame med å trekke sterke konklusjonar.

Har meir kunnskap

Dette er dykk ned i folkehelseundersøkingane og kva svar dei kan gi. Det vil bli arbeidd vidare i tida som kjem for å få fram enda meir av relevans for prioriteringar frametter. Første og andre delrapport om risikogrupper og samfunnskonsekvensar er no klare. Tredje delrapport om økonomi er under arbeid.