Antisosial åtferd blant ungdom

I denne rapporten ser statsvitar og kriminolog, Ishak Celik, på ulike forhold som påverkar antisosial åtferd blant elevar i vidaregåande skular i Vestland. Ved bruk av generell belastningsteori finn vi klare samanhengar både mellom negative forhold som aukar risiko for antisosial åtferd, og positive forhold som minskar risiko for antisosial åtferd.

Ishak Celik har doktorgrad i statsvitskap frå Universitetet i Texas og mastergrad i kriminologi frå Universitetet i Cincinnati. Han er tilsett i eit engasjement i avdeling for digitalisering og strategisk utvikling, ved seksjon for statistikk, kart og analyse, i Vestland fylkeskommune. Ishak Celik har særleg interesse for forsking innan fagområde som handlar om samfunnssikkerheit. Etter avtale med Ungdatasenteret ved NOVA/Oslo Met, har vi fått tilgang til anonymiserte individdata frå ungdataundersøkinga som blei gjort i Vestland våren 2021. Ishak har analysert data frå ungdataundersøkinga, med utgangspunkt i generell belastningsteori, for å undersøkje antisosial åtferd blant elevar i vidaregåande skular i Vestland.

Antisosial åtferd og generell belastningsteori (General Strain Theory)

Antisosial åtferd er åtferd som manglar omsyn for andre og som kan forårsake skade for andre eller for samfunnet, enten bevisst eller som følgje av forsømming. I følgje generell belastningsteori kan personar som opplev belastning eller stress ofte bli opprørt, og nokre gangar kan dette ende i antisosial åtferd eller kriminalitet. Teorien viser til tre slike typar av belastningar eller stress som kan føre til antisosial åtferd:

  1. Å ikkje oppnå positivt verdsette mål
  2. Fjerning av positiv stimuli
  3. Innføring av negativ stimuli

Generell belastningsteori viser til at ungdom opplev fleire belastningar enn barn og vaksne, blant anna fordi dei lever i ein større og meir krevjande sosial verden. Hos ungdom er dei sosiale og problemløysande ferdigheitene ikkje ferdig utvikla, noko som gjer dei meir tilbøyeleg for impulsiv handling. Forsking på kjønn og belastning tydar på at kvinner har større sannsyn enn menn til å oppleve belastningar. Mange av desse belastningane fører likevel ikkje til kriminalitet, og særleg ikkje alvorleg kriminalitet.

Denne studien har tatt utgangspunkt i følgjande forskingsspørsmål for å undersøkje samanheng og effekt av ulike forhold på antisosial åtferd:

  1. I kva grad påverkar negativ stimulans (hatefulle ytringar, mobbing, seksuell trakassering, press, depresjon og røyking) elevanes antisosiale åtferd?
  2. I kva grad påverkar positiv stimulans (positive familierelasjonar og skuletrivsel) elevanes antisosiale åtferd?
  3. Har demografiske eigenskapar (kjønn, år med skulegang, foreldres utdanning, økonomisk status og religiøsitet) samanheng med antisosial åtferd blant elevane?

Tydelege funn

Studien finn tydelege samanhengar mellom ulike påverknadsfaktorar og antisosial åtferd.

Blant negative stimulivariablar finn denne studien at hatefulle ytringar, seksuell trakassering, press og røyking er signifikante påverknadsfaktorar for antisosial åtferd. Røyking var den viktigaste indikatoren på antisosial åtferd. Mobbing viste seg å ikkje vere korrelert med antisosial åtferd blant vidaregåande elevar.

Positive stimulivariablar som skuletrivsel og positive familierelasjonar var signifikante for å redusere risiko for antisosial åtferd.

Blant dei demografiske variablane er kjønn (kvinne), religiøsitet og høgare utdanning blant foreldre også signifikante for å redusere risiko for antisosial åtferd. År med skulegang (alder) og økonomisk status har signifikant positiv samanheng med anitsosial åtferd. 

Tabell ASA.PNG

Tabellen viser retning og styrke på dei uavhengige variablane som er brukt i analysen. 

Korleis forhindre antisosial åtferd blant ungdom?

Dette er eit komplekst spørsmål og det vil vere naudsynt med ulike typar tiltak for å redusere risiko for antisosial åtferd blant ungdom. Funna i denne studien viser til at både skular og familiar bør fokusere på tiltak for å hindre hatefulle ytringar, seksuell trakassering, røyking og høgt press blant elevar på vidaregåande skular. Det kan vere særleg viktig for foreldre og skule å følgje med på dei unges haldningar til røyking og tobakk, då tobakksbruk viste seg å vere den viktigaste indikatoren på antisosial åtferd. Vidare viser studien til at etablering av samarbeidsarenaer mellom familiar og skular kan bidra til å redusere risiko for antisosial åtferd og depresjon blant elevar.