Riksantikvaren fredar Wittgenstein-huset i Skjolden
På ei fjellhylle over Eidsvatnet i Skjolden i Luster ligg huset som den austerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein bygde i 1913. Her fann han arbeidsro til å skrive i eit landskap han omtalte som vidunderleg. No har Riksantikvaren freda både huset og området rundt.
– Det gler meg at det tilbakeførte huset til Wittgenstein no får varig vern. Denne stemningsfulle plassen, i harmoni med den oppsiktsvekkande naturen, er eit nasjonalt kulturminne som har sett Noreg på verdskartet. I tillegg er det Wittgenstein sin bustad og arbeidsplass, der han skreiv delar av verket Filosofiske undersøkelser, seier riksantikvar Hanna Geiran etter fredningsvedtaket vart gjort i dag.
Fredinga omfattar huset til Ludwig Wittgenstein. Det inkluderer eksteriøret til bygningen og hovudelement som planløysing, materialbruk og overflatebehandling, og detaljer som vinduer, dører, gerikter og listverk. Området rundt huset er og freda.
Europeisk kulturhistorie
– Dette er eit stykke europeisk kulturhistorie gøymt i eit hjørne av Vestland. Her trekte Wittgenstein seg tilbake og fann roa til å skrive ned tankane sine om logikken. Vi veit at tida hans i Skjolden var avgjerande for arbeidet hans. Det er til glede for både oss og framtidige generasjonar at Wittgenstein-huset no er sikra status som nasjonalt kulturminne, seier Stian Davies, leiar for hovudutval for kultur, idrett og integrering.
Takkar eldsjeler
Ludwig Wittgenstein blir rekna som ein av dei store europeiske filosofane på 1900-talet, og hans «Filosofiske undersøkelser» er eitt av hovudverka. Delar av dette verket skreiv han i Skjolden.
Huset har ei spesiell historie, i og med at det i 1958 vart flytta ned til Skjolden og sett opp som bustadhus der. Både Luster kommune og eldsjeler i Stiftinga Wittgenstein arbeidd i mange år for å få huset tilbake til fjellhylla ved Eidsvatnet, og i 2019 var det ein realitet.
– Her er det mange som har gjort ein stor innsats for å sikre denne viktige og spennande delen av kulturhistoria vår. Utan dugnadsfolk, eldsjeler og engasjementet til kommunen er eg usikker på om huset hadde kome tilbake dit det opphavleg stod. Eg vil rette ein stor takk til alle som har fått dette til å skje, slår Davies fast.
Kulturhistorisk viktig
Formålet med fredinga er å bevare Ludwig Wittgenstein sitt hus, som eit bygningshistorisk og kulturhistorisk viktig anlegg der Wittgenstein budde og skreiv delar av verket Filosofiske undersøkelser. Fredinga skal sikre dei kulturhistoriske og bygningshistoriske verdiane i heilskapen mellom bygningen, stien og tomta. Fredinga av bygningen sitt eksteriør skal sikre bygningens hovudstruktur og det arkitektoniske utrykket, samt detaljeringa, som fasadeløysing, opphavlege/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater.
Arbeidsro
Fredinga av stien frå Eidsvatnet og opp til huset skal ivareta samanhengen mellom sjøen og huset, og vise Wittgenstein sitt behov for å ha ein bustad og arbeidsplass som var lite tilgjengeleg og som fylje av dette gav han arbeidsro. Formålet med fredinga av området rundt bygningen er å sikre verknaden i miljøet gjennom å oppretthalde anleggets karakter av ein vanskeleg tilgjengeleg plass, plassert vekke frå andre bygningar i området.
«Det stille alvoret i landskapet»
Wittgenstein målte livslukka si i kva grad han var i stand til å arbeide. I eit brev til Georg Edward Moore finn vi eit av dei mest kjende sitata hans om Skjolden som tek føre seg akkurat dette:
Eg kan ikkje førestella meg at eg kunne ha arbeidd nokon stader slik eg gjer her. Det er roa og kanskje det vedunderlege landskapet; eg meinar det stille alvoret i landskapet.
Omsetjinga er frå boka Det stille alvoret av Knut Olav Åmås og Rolf Larsen.
Det er planlagt ei fredingsmarkering for Wittgenstein-huset i mai 2022.