Kulturkveld under One Ocean Week

10. april arrangerte Vestland fylkeskommune saman med Museum Vest og Bergen kommune eit kulturelt arrangement på Havnerommet i Bergen.

Valget av lokale var ikkje tilfeldig då Havnerommet ligg på Skoltegrunnskaien som var utreisehamn for mange tusen vestlendingar som utvandra til Amerika for omlag 100 år siden. 

Skoltegrunnskaien i Bergen på starten av 1900-talet.
Den Norske Amerikalinjes STAVANGERFJORD (t.v.) og BERGENSFJORD, som gikk i direkte rute mellom Bergen og New York, ved Skoltegrunnskaien i 1926.
Bilde: Universitetsbiblioteket i Bergen, Atelier KK.
 

Skoltegrunnskaien var hovedutfartskaien fram til Den norske Amerikalinjen ble etablert på første halvdel av 1900-talet og fekk etablert ein ny terminal på Dokken. 

Utvandringa frå Noreg til USA var omfattande. Relativt sett hadde Noreg den nest største utvandringa etter Irland. I 1910 viste den amerikanske folketeljinga at nesten ein million amerikanarar hadde éin eller to norskfødde foreldre – på same tid som folketalet i Noreg var 2,4 millionar. Mange norske familiar hadde, og har framleis, slekt i USA.

Kvelden blei opna av fylkesordførar Jon Askeland og byråd for næring, kultur og idrett, Reidar Digranes. Dei peika på korleis utvandringa har prega både norske og amerikanske samfunn, og understreka verdien av å ta vare på denne historia.

Sheila Stickel, direktør ved National Nordic Museum i Seattle, heldt ei helsing der ho løfta fram dei historiske banda mellom Noreg og USA.

Per Kristian Sebak, historikar og direktør ved Bergens Sjøfartsmuseum, heldt eit foredrag om utvandringa frå Bergen til USA på starten av 1900-talet, med døme frå enkeltpersonar og reiseruter.

Musikkinnslaget «Migrasong – tonane dei bar med seg over havet» ved Reidun Horvei og Inger Kristine Riber, tok for seg songane og kulturen emigrantane hadde med seg då dei reiste ut frå Vestlandet på slutten av 1800-talet og byrjinga av 1900-talet.

Til slutt presenterte Karl Peder Mork eit unikt lydarkiv etter Owen Veum, ein andregenerasjons norsk-amerikanar som sende lydbrev tilbake til slekta i Sogn. Opptaka gir innblikk i livet til norsk-amerikanarar og korleis kontakten med heimlandet blei halden ved like.

Arrangementet løfta fram både dei personlege og kollektive sidene ved utvandringa, og sette søkjelys på korleis denne historia framleis har relevans i dag.