Søk om tilskot frå kulturelt utviklingsprogram

Kulturelt utviklingsprogram er for utviklingsprosjekt og -tiltak innan kunst- og kulturfeltet. Søknadsfristen er 7. august.

Kulturelt utviklingsprogram (KUP) er eit verkemiddel for større satsingar i kulturlivet i Vestland og skal støtte nyskapande og målretta prosjekt initierte av kulturlivet sjølv. KUP er eit supplement til Vestland fylkeskommune sin øvrige innsats på kulturområdet og til anna offentleg eller privat økonomisk medverknad.

Hovudutval for kultur, idrett og integrering har vedteke retningsliner og programområda for Kulturelt utviklingsprogram (KUP). I 2020 er det bestemt at prosjekt med tilknyting til konsekvensane av koronapandemien vil prioriterast for å blant anna

  • stimulere til utprøving og gjennomføring av nyskapande formidling og aktivitet innan kunst og kultur.
  • nytte prosjektmidlane til å bidra til at aktørar lettare kjem ut av eventuelle utfordringar som følgje av koronapandemien.

Det er sett av 7 200 000 kroner til ordninga i 2020. Prosjektet må i søknaden svare på eitt eller fleire av programområda i KUP (A–C), som er omtala lenger nede på sida.

Kven kan søke?

Søkjar sine primæraktivitetar skal vere lokalisert i Vestland, og tiltaket må medverke til utvikling i Vestland. Søkjaren må vere offentlege eller private organisasjonar eller institusjonar.

Søknadsfrist

7. august 2020

Kva kan ein få støtte til

Prosjekta som får støtte kan ha ei varigheit på eitt til tre år og må vere innanfor verkefeltet kunst, kultur og kunnskapsutvikling. Det er også høve til å søkje støtte til prosjekt innan idrett og friluftsliv. Til saman 500 000 kr kan løyvast kvart år til tiltak på desse to felta. 

Støttenivå

  • 100 000–200 000 kroner vert tildelt prosjekt på inntil tre år med vekt på nyskaping, overføringsverdi og samarbeid.
  • Over 200 000 kroner vert tildelt prosjekt på inntil 3 år, med større krav til partnarskap, gjennomføringsevne og administrasjon.

Det vert ikkje gitt støtte til

Det vert ikkje gitt støtte til ordinær drift og investeringar.

Langsiktige mål treng langsiktige og føreseielege satsingar. Samtidig er utfordringane stadig skiftande. KUP er ein fleksibel reiskap som skal avgrense og målrette innsatsen innanfor fylkeskommunen sine langsiktige strategiar.

Utlysingane av KUP er å oppfatta som ein invitasjon til kulturlivet om å respondere i forhold til dei vedtekne programområda. KUP skal ha eit høgt presisjonsnivå for å møta dei behova som finst i kulturlivet og for å nå konkrete mål. 

Programområda for 2020

A. Formidling og deltaking

Deltaking i kunst- og kulturaktivitetar er ein måte å høyre til i samfunnet på. Vestland har eit svært godt og breitt kulturliv, med høg kvalitet og mange spissa kunstuttrykk. Det er eit offentleg ansvar å legge til rette for ein større og breiare bruk av desse mange kulturtilboda, og å oppmuntre og oppmode kulturlivet til å utvikle formidlinga og jobbe for å auke deltaking og bruk. God og nyskapande formidling og aktiv deltaking er ei føresetnad for eit levande kunst- og kulturliv. Det er viktig å heile tida vidareutvikle dette på generelt grunnlag og gje høve til utprøving og pilotprosjekt gjennom KUP.

Dette handlar også om å nå nye brukarar. Dette er eit sosialt ansvar/samfunnsansvar. Nye typar kulturbrukarar og deltakarar er også naudsynt for utvikling av kunstuttrykket og kulturen i seg sjølve. Både grupper og enkeltpersonar frå ulike samfunnslag og med ulik kulturell bakgrunn, kan oppleve barrierar og utfordingar i møte med kultur- og idrettslivet. Desse kan vere fysiske, mentale eller økonomiske.

Dette programområdet skal særleg rettast inn mot tiltak og prosjekt som:

  • Prøver ut nye former for formidling
  • Prøver ut metodar og tiltak for auka deltaking og publikumsutvikling
  • Styrker mangfaldet i aktivitet og deltaking for grupper som treng særskild tilrettelegging
  • Tilrettelegg informasjon for ulike brukargrupper
  • Styrkar kunst- og kulturinstitusjonane og idretts- og friluftslivorganisasjonane sitt fokus på ungdom som publikum, deltakar og kulturbrukar

B. Samordning og samhandling

Vestland fylkeskommune meiner at betre samordning og større samhandling er ein god veg å gå for å vidareutvikle kunst- og kulturlivet i fylket. «Kulturpolitikken skal legge til rette for at det profesjonelle kulturlivet og institusjonar på feltet skal styrke sin eigenart, og fremme samarbeid og fellesløysingar. Utvikling av partnarskap mellom ulike fagmiljø og kulturaktørar, vil vere eit viktig verkemiddel for bygging og utveksling av kompetanse» (PREMISS : KULTUR). «Eigenverdien av kunst og kulturuttrykk er ein grunnleggjande premiss for kulturpolitikken. Det er ein kvalitet i eitkvart samfunn at kunstnarar og kulturarbeidarar som skaper nye tankar og innfallsvinklar til samfunnet er aktive og synlege» (Kultur for alle).

Kompetansebygging og -deling er slik ein viktig del av dette programområdet, og dette kan vere på ulike nivå, med ulike metodar og innan ulike fag, kulturfelt og kunstartar. Gjennom kulturplanarbeid i Hordaland og Sogn og Fjordane har Vestland fylkeskommune forplikta seg på å bidra til utvikling og stimulering av kompetansenettverk og kulturpolitikken skal legge til rette for utvikling av arenaer, nettverk og samarbeid på tvers av ulike kulturfelt for kunnskaps- og erfaringsutveksling.

Når det gjeld kunstproduksjon og formidling, er det ønskje om å satse på tiltak som kjem fleire kunstnarar og kulturaktørar til gode, og det er viktig at dette er opne og inkluderande tiltak og møtestader.

Gjennom samordning og samhandling kan ein såleis vere med på å bygge ein betre infrastruktur for kunst- og kulturlivet i fylket, som vil styrke både den skapande og den formidlande delen.

Dette programområdet skal særleg rettast inn mot tiltak og prosjekt som

  • utviklar tenlege plattformar for dialog, nettverk, samarbeid og kompetanse
  • utviklar møteplassar og samarbeidsmodellar der frivillige organisasjonar kan auke kompetansen, utvikle nettverk og samarbeide med offentleg og profesjonell sektor
  • legg til rette for synergieffektar og kompetanseoverføring mellom kommunar, frivillige organisasjonar, etablerte institusjonar og det frie profesjonelle feltet
  • styrker kunsttilbodet og arrangørkompetansen i fylket ved kompetanseutveksling og samarbeid mellom større institusjonar og mindre miljø
  • legg forholda til rette for samarbeid mellom amatørkulturfeltet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet.
  • utviklar pilotprosjekt er tverrfaglege og som fremjar fellesproblemstillingar som knyt saman idretts- og kunstlivet.

C. Kunstløft – kunstnarleg nyskaping

Programområde C. Kunstløft – kunstnarleg nyskaping er eit programområde i KUP som retter seg heilt spesifikt inn mot det profesjonelle kunstlivet med høve til å søkje støtte til produksjon.

PREMISS: KULTUR slår fast i innsatsområde 27 - Kunstløft at vilkåra for kunstproduksjon, visning/framføring og formidling av kunst i heile fylket skal styrkast, og at ein søker ein betre balanse mellom det frie profesjonelle kunstfeltet og det institusjonelle. Det er ein intensjon at regionen skal ha eit berekraftig og levande kunstliv med komplette verdikjeder, og det er mange kunstnarar innan ulike kunstartar som strever med å kunne finansiere spesielt produksjonen av nye verk.

Der er stor aktivitet og kvalitet blant kunstnarane i Vestland. Dette må støttast om ein skal oppretthalde og vidareutvikle det høge kunstnarlege nivået ein finn blant kunstnarar innan mange kunstartar. Kunsten er lokal og global. Det skal søkast å utvikle eit internasjonalt kunstliv i heile fylket.

Det er eit særleg ansvar for det offentlege å gjere det mogleg å utvikle også det smale kunstnarlege uttrykket. Fylkeskommunen har eit medansvar for å bidra til at regionen byr på gode arbeidsforhold for kunstnarar og kulturarbeidarar, og å motverke kunstnarflukt.

Dette programområdet skal rettast inn mot tiltak og prosjekt innan alle kunstartar som

  • er av høg kunstnarleg kvalitet – utviklar kunstlivet i fylket innan si kunstart
  • utforskar nye samarbeid og samspelformer mellom ulike kunstartar og kulturformer
  • kan vere synleg

Når det gjeld dette feltet vil det vere naudsynt med kunstfagleg kompetanse i vurdering av søknadene. Fylkesdirektør vil såleis sette ned eit kunstfagleg råd som vil gi råd om innstilling innan dette programområdet.

Kultursatsingane i Vestland fylkeskommune er vedtekne gjennom regional plan for kultur i Hordaland 2015–2025; PREMISS: KULTUR, og i regional plan for kultur i Sogn og Fjordane 2019–2027; Kultur for alle. Desse planane vil gjelde i det geografiske området dei er vedteke i fram til regional plan for kultur i Vestland er vedteken. Vidare vil PREMISS: KULTUR og Kultur for alle liggje til grunn for fylkeskommunen sine prioriteringar og er saman viktige reiskap i vurderinga av søknadene.  

Absolutte kriterium

  • Søknaden skal vera innretta mot eit eller fleire programområde.
  • Søknaden skal ha betydning for større regionar eller heile fylket.

Skjønnsmessig vurdering

Ved den skjønnsmessige vurderinga vil det mellom anna bli lagt vekt på

  • i kva grad prosjektet har resultat som bidreg til å oppfylle mål i programområdet
  • i kva grad prosjektet er nyskapande og kan ha verdi som pilotprosjekt
  • i kva grad prosjektet har eit høgt kvalitativt nivå
  • i kva grad prosjektet vil føre til meirverdi for kultursektoren
  • i kva grad prosjektet klarer å bli synleg
  • i kva grad prosjektet kan seiast å ha berekraft og gjennomføringsevne
  • i kva grad ein har lukkast med å samarbeide med andre og på tvers av kultursektoren
  • i kva grad ein kan oppnå full prosjektfinansiering (nasjonal/internasjonal)
  • i kva grad ein har tatt med vurdering av eventuell drift av tiltaket etter prosjektperioden (varig drift)

Søknadane skal vere innanfor virkefeltet kunst, kultur og kunnskapsutvikling på feltet.

Alle prosjekt skal vurderast ut i frå gjeldande retningsliner og programområde i ordninga.  

Søknadene skal gjelde 1–3-årige prosjekt, og vere innanfor virkefeltet kunst, kultur og kunnskapsutvikling. Søkjar sine primæraktivitetar skal vere lokalisert i Vestland, og søknaden må medverke til utvikling i Vestland.

Søkjaren må vere offentlege eller private organisasjonar eller institusjonar, deriblant føretak, foreiningar/lag og stiftingar. Utøvarar med registrerte einskildføretak kan også søkje. Private einskildpersonar kan ikkje søkje, med unntak av tilfelle der føresetnaden er at det vert etablert ein organisasjon, dersom søknaden blir innvilga. Innanfor nokre programområde kan det bli nærare spesifisert kven som kan søkje.

Det er også høve om å søkje støtte til prosjekt innan idrett og friluftsliv. Til saman 500 000 kr kan løyvast kvart år til tiltak på desse to felta. Alle prosjekt skal vurderast ut i frå gjeldande retningsliner og programområde i ordninga.  

Om regional verdi: Omgrepet regional viser her til to prinsipielle hovudkriterium:

  • Geografisk kriterium (geografisk nedslagsfelt og verkeområde): Om tiltaket omfattar fleire kommunar og/eller om tiltaket vert gjennomført eller har deltaking frå meir enn to kommunar.
  • Funksjonskriterium (regional funksjon i kraft av oppdrag, storleik, fagleg tyngd, kvalitet og særpreg).

Alle tilrådde tiltak og prosjekt skal ha regional verdi – geografisk og/eller funksjon. Storleik og omfang treng ikkje vere avgjerande. Fagleg kvalitet og særleg grad av nyskaping m.m. kan også ligge til grunn for at eit tiltak har regional verdi.  

I tråd med kulturlova er det kommunane som skal leggje til rette for og sikre eit breitt lokalt kulturtilbod der folk bur og arbeider. Fylkeskommunen si rolle er å vere ein regional utviklar, og ha oversyn og sikre tilgjenge til meir spesialiserte eller regionale kulturtilbod.

Sakshandsaming og tildelingskriterium har som siktemål å sikre eit forsvarleg, føreseieleg og etterprøvbart grunnlag for skjønnsutøving i handsaming av søknadene. Tilrådinga vert gjort på ein måte som er transparent og objektiv, med vekt på å sikre mot ugrunna forskjellshandsaming og vilkårlegheit. Alle dokument knytt til søknad og handsaming er offentlege.

Fylkesdirektøren legg fram innstilling til vedtak. Hovedutval for kultur, idrett og integrering (KULII) er politisk avgjerdsorgan og gjer endeleg vedtak.

Inntillinga frå fylkesdirektøren vert offentleg ei veke før møte i utvalet og vert publisert under politiske saker. Her vil du òg finne vedtak i saka dagen etter at møtet er gjennomført.

Tiltaket skal gjennomførast på den måten og i det tidsrom som går fram av søknaden. Eventuelle vesentlege endringar i prosjektet må meldast skriftleg til sakshandsamar for vurdering og godkjenning.  

For fleirårige prosjekt skal statusrapport sendast på rapporteringsskjema kvart år. Dette gir grunnlag for utbetalingane i perioden.

Møte for oppfølging og evaluering av prosjektet skal gjennomførast ved behov og etter nærare avtale.  

Sluttrapport og -rekneskap skal sendast til fylkeskommunen ved prosjektslutt. Sluttrapporten skal innehalde desse punkta:  

  • Kort om bakgrunn og målsetting for prosjektet
  • Greie ut om gjennomføringa av prosjektet og i kva grad målsettinga vart nådd
  • Oppsummering av prosjektarbeidet, erfaringar som til dømes sterke/svake sider ved organisasjon/gjennomføring, fylkeskommunal medverknad m.v.
  • Eventuell vidareføring av prosjektet, overføringsverdi
  • Sluttrekneskap signert av prosjektansvarleg, skal sendast til Vestland fylkeskommune, avdeling for kultur, idrett og integrering ved prosjektslutt. Registrert revisor skal attestere sluttrekneskapen for tilsegn frå og med 100 000 kr.
  • Tilsegnsmottakar må også gje ei supplerande presentasjon i tekst/foto ved prosjektslutt.

Fylkeskommunen og fylket sin revisor skal ha høve til å setje i verk kontroll med at midlar vert forvalta som føresett. Fylkeskommunen og fylket sin revisor skal ha rett til dei dokument og opplysningar ein finn påkravd for sin kontroll.

Fylkeskommunen vil leggje ut ein presentasjon av dei einskilde prosjekta på fylkeskommunen sine nettstader, mellom anna for å leggja til rette for kontakt, nettverkbygging og auka overføringsverdi.

Ved prosjektslutt må tilsegnsmottakar gje ein kortfatta presentasjon av prosjektet i tekst og bilete/foto og kontaktinformasjon, samt godta at dette materialet deretter kan nyttast til føremålet.  

Vedtak kan klagast på etter forvaltningslova § 28, som omhandlar klagerett for part eller anna person med rettsleg klageinteresse ved einskildvedtak. Søkjar kan klage på vedtaket innan ein frist på tre – 3 – veker. Fristen vert rekna frå den dagen søkjar tok imot melding om vedtaket. 

Den fylkeskommunale klagenemnda er klageinstans. Ein klage må innehalde opplysningar om kva vedtak det vert klaga over, årsaka til at det vert klaga, og kva endringar ein meiner bør gjerast. Klagen vert sendt til Vestland fylkeskommune.