Grøn region Vestland: Jobbar for å finne dei grøne fortrinna

Karbonfangst, robotisering og forbetring av kapasiteten i straumnettet er nokre av løysingane prosjektet Grøn region Vestland trekker fram for å lukkast. 

Denne artikkelen er ein del av klimamagsinet "Den grøne leiartrøya".

Saman med næringane skal vi sikre best mogleg premiss for grøn vekst, ein vekst som samstundes kuttar utslepp, forbruk og det økologiske fotavtrykket vårt. fylkesvaraordførar Natalia Golis

Det viktige regionale overblikket

– Vestland fylke viser handlekraft og gjennomføringsevne gjennom dette prosjektet. Det er vi som har peikt ut områda vi kan bli leiande på og definert kva steg som må til for å lukkast, seier fylkesvaraordførar Natalia Golis.

Ho er oppteken av at fylkeskommunen kjenner verdisirklane og aktørane i regionen og ser heilskapleg utvikling her i samanheng med berekraftsmåla til FN.

– Vi skal inspirere, mobilisere, engasjere og koordinere partnarskap for å nå nullutsleppsmålet i 2030. I Vestland er vi gode på pilotar, men no er tida inne for å skalere opp og bygge framtidas arbeidsplassar, seier Golis.

Havvind, hydrogen og grøn skipsfart

Vestlandsscenarioa viste 11 nye verdikjeder og 24 forretningsområde der Vestland har potensial til å ta ei leiande rolle og auke konkurransekrafta si i tida framover. 

Havvind, hydrogen og grøn skipsfart er tre verdikjeder der Vestland kan ha gode sjansar for å lukkast, særleg når det gjeld forretningsområda design og bygging av nullutsleppsfartøy. Forretningsområde konkretiserer kor i verdikjedene vi har særlege fortrinn.

– Lukkast Vestland, lukkast Noreg

– Vestland var det første fylket i landet som laga ein eigen scenarioanalyse for næringslivet i møte med det grøne skiftet. For å følge opp denne har vi i år kartlagt meir enn 250 grøne innovasjonsprosjekt og vore i dialog med hundrevis av næringsaktørar, seier prosjektleiar Lasse Kolbjørn Anke Hansen i Vestland fylkeskommune.

FNs berekraftsmål 9.4

Innan 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli meir berekraftig, med meir effektiv bruk av ressursar og meir utstrekt bruk av reine og miljøvenlege teknologiformer og industriprosessar, der alle land gjer ein innsats etter eiga evne og eigen kapasitet.

Han legg til at også her er Vestland det første fylket i landet som kan presentere ei kartlegging av grøne initiativ.

— I tett dialog med heile det regionale verkemiddelapparatet, regionråd, kommunar og næringslivet sjølv har vi gjort tydelege og klare prioriteringar, og er no klare for å jobbe saman mot målet om å bli det leiiande grøne verdiskapingsfylket, seier Hansen.

Han seier at Grøn region Vestland er ei naturleg fortsetting av Vestlandsscenarioa, som var eit analyseprosjekt. Det såg på det eksisterande kunnskapsgrunnlaget knytt til kva utfordringar næringslivet i Vestland hadde i møte med globale megatrendar.

No ønskjer vi å få næringslivet sine synspunkt på det grøne skiftet. Lasse Kolbjørn Anke Hansen, Vestland fylkeskommune

— Vi går i dialog med bedriftene og kommunane og ser på behova og føresetnadane til kvar enkelt aktør. Ein viktig del av prosjektet er å finne kva utfordringar dei ulike aktørane i fylket har til felles, fortel Hansen.

Innspela blir viktige i arbeidet med grøn næringsutvikling i åra som kjem.

Fire regionar 

I arbeidet med Grøn region Vestland er fylket delt opp i fire regionar med eigne arbeidsgrupper i kvar:

• Indre Vestland (Hardanger, Sogn og Voss) 
• Fjordane (Nordfjord, Sunnfjord og HAFS (kommunane Hyllestad, Askvoll, Fjaler og Sollund)) 
• Bergensregionen inkl. Nordhordland 
• Sunnhordland
  

— Vi gjennomfører samlingar, besøk og aktivitetar i kvar region, for å finne fram til konkurransefortrinn, satsingsområde og moglegheiter. Når prosjektet er over skal kvar region få sin eigen delrapport som peiker på satsingsområde, konsept og forretningsmoglegheiter som er kritiske for grøn næringsutvikling i regionen. Ein viktig del av dette vil vere å synleggjere korleis aktivitetar i kvar einskild region heng saman med det som skjer i fylket og i verda elles, fortel Hansen. 

FNs berekraftsmål 17.17

Stimulere til og fremje velfungerande partnarskap i det offentlege, mellom det offentlege og det private og i det sivile samfunnet som byggjer på erfaringar med partnarskapa og ressursstrategiar.

Møte og bedriftsbesøk

Dei fire regionane fylket er delt inn i, har sine eigne utfordringar og føresetnadar. Det har vore fokusert mykje på viktigheita av å kome seg ut og møte bedriftene der dei er, i tillegg til både fysiske og digitale samlingar.

– Sjølv om folk er vane med digitale møte, er det likevel ikkje til å stikke under ein stol at den fysiske dialogen framleis er å føretrekke. Vi ønskjer derfor i størst mogleg grad å kome ut og møte folk der dei er, seier prosjektleiar Hansen.

Arbeidsverkstad i Bergen

​

Prosjektleiar Lasse Kolbjørn Anke Hansen i samtale med deltakarar frå næringslivet på arbeidsverkstaden i september. Foto: Ole Tommy Skare Hanssen, Vestland fylkeskommune.

På arbeidsverkstaden i Bergen i september samla Grøn region Vestland i samarbeid med Bergen Næringsråd om lag 70 leiarar frå næringslivet, akademia og offentleg sektor i bergensregionen. Innlegga handla om alt frå framtidas havnæring, via karbonfangst til robotisering og kapasiteten i straumnettet. Samarbeid og deling av kunnskap og kompetanse mellom ulike aktørar, vart trekt fram som viktige element for framtidig suksess.

— Trur vi treff tidsånda 

Ifølge Hansen har arbeidet vore prega av mykje engasjement og interesse blant bedriftene og kommunane rundt om i fylket.

Som ein sa til oss: Enn så lenge er berekraft eit konkurransefortrinn, men i framtida vil det vere ein føresetnad. Lasse Kolbjørn Anke Hansen, Vestland fylkeskommune

— Aktørane vi har møtt til no er positive til målsettingane i prosjektet. Folk synest det er bra at fylkeskommunen tek rolla som samfunnsutviklar på alvor. Berekraft og grøn innovasjon står høgt på agendaen ute i næringslivet, uavhengig av bransje, seier Hansen.

Resultata av prosjektet blir lanserte i kvar region i løpet av november og desember.