336 millionar kroner til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Rekordtildelinga av spelemidlane er fordelt på store og små anlegg rundt om i heile fylket.

To unge jenter trener på treningsapparat ute i skogen.
ANLEGG: Det er mange ulike anlegg som får spelemidlar i Vestland i år, både store hallar og idrettsanlegg og mindre anlegg som til dømes utandørs aktivitetsparkar. (Illustrasjonsfoto: Morten Wanvik/Vestland fylkeskommune)

Vestland fylkeskommune har fordelt 336 millionar kroner i spelemidlar til idrettsanlegg og nærmiljøanlegg over heile fylket. Midlane kjem frå overskotet til Norsk Tipping, og skal bidra til betre tilbod for både organisert idrett og eigenaktivitet.

Størstedelen – 303,6 millionar – går til ordinære anlegg som idretts- og symjehallar, medan 30,3 millionar går til nærmiljøanlegg som turløyper, ballbingar og aktivitetsparkar. 

Oppsummeringa er laga av KI-tenesta ChatGPT. Innhaldet er kvalitetssikra av kommunikasjonsseksjonen før publisering.


– Dette er pengar mange har venta på. Spelemidlane er avgjerande for å leggje til rette for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og folkehelse. At vi i år for første gong fordeler over 300 millionar kroner kjem verkeleg innbyggjarane i Vestland til gode. No får vi finansiert store anlegg som både idretts- og symjehallar, men også mindre nærmiljøanlegg som turløyper, frisbee-golfanlegg, ballbingar og padelbaner, seier Jacob Nødseth, leiar for hovudutval for kultur, idrett og inkludering.

Hovudutvalet fordelte spelemidlane i møtet 20. mai. Spelemidlane er del av overskotet til Norsk Tipping og går til både ordinære anlegg og nærmiljøanlegg, altså anlegg som legg til rette for eigenorganisert aktivitet nær der folk bur.

To store løyvingar til anlegg i Bergen

Vestland fylkeskommune fekk i år 294,4 mill. kr i spelemidlar frå Kultur- og likestillingsdepartementet. Det er meir enn nokon gong og mest av alle fylka. Medrekna 15,4  millionar i renter og 26 millionar i inndregne midlar frå i fjor, vert den samla spelemiddelpotten i Vestland i år 336 millionar kroner.

303,6 millionar går til ordinære idrettsanlegg, og Bergen er kommunen som får den største samla summen med 85 millionar. Av dei går 22,5 millionar til Gneist Arena og 16,7 millionar til Bjarg Arena.

Etter Bergen kommune følgjer Askøy, som får 43,7 millionar, og Sogndal som får 29,3 millionar, inkludert over 17 millionar til Sogndal symjehall.

Over 30 millionar til nærmiljøanlegg

Resten av spelemidlane, 30,3 millionar kroner, går til såkalla nærmiljøanlegg. Det er utandørs anlegg eller område for eigenorganisert fysisk aktivitet, lokalisert i tilknyting til bu- og/eller opphaldsområde.

Også her går mest til kommunen med flest innbyggjarar, Bergen. Samla får kommunen 4,1 millionar til nærmiljøanlegg, blant anna til fleire anlegg ved Olsvikåsen vidaregåande skule.

Neste kommune på lista er Voss som får 2,6 millionar og så Bjørnafjorden med 2,4 millionar. Voss ungdomsskule får spelemidlar til ballbinge, streetbasket/volleyball, basketbane og parkouranlegg. I Bjørnafjorden får til saman seks anlegg ved Fusa idrettspark pengar.